Forberedelsene til turen ble for min del preget at værmeldingene den siste uka før messehelga. Det ble meldt at vinteren var i anmarsj med kuling og snø over fjellet både fredag og søndag. Med bil med tohjulstrekk pluss henger virket det ikke så lyst. Med mitt startsted i Kongsberg er veien opp Numedal og over Hardangervidda desidert kortest, men ettersom jeg startet på fredag formiddag og hadde god tid tok jeg sjansen på vidda. Været viste seg mye bedre enn fryktet og turen gikk lett, litt under 7 timer helt fram til Hotell Edvard Grieg på Sandsli.
Da jeg kom fram oppdaget jeg at modulene som lå stablet på hengeren hadde forskjøvet seg slik at den øverste modulen hadde kuttet et stort hakk i terrenget på den under. Først trodde jeg at sporet også var ødelagt, men det var bare skinnestrengen som hadde sklidd ut. Det ble fikset lett.
Fra hotellet kjørte jeg bortom flyplassen og hentet nestemann som var kartleser fram til messehallen (Turnhallen). Der var det full aktivitet med lemping av moduler, butikker som ble ”trillet inn” og rigging av anlegg. Pål hadde fremdeles ikke ankommet med resten av modulene så vi satte opp mine 3 moduler som dannet den ene langsida og kunne brukes som oppretting av anlegget vårt innenfor det avmerkede området.
Et langt godstog ruller over dobbelkrysset ved Springfield Crossing, Foto: Pål Prangerød
Pål ankom ved halv 10 tida og vi fikk noen travle timer med å feste bein, rette opp og koble opp moduler. Omkring halv 2 var oppsettet klart og det var bare oss igjen i hallen bortsett fra noen som skulle overnatte der. Som en avslutning for ”dagen” ble strømmen satt på og vi kjørte et lok rundt banen for å sjekke at det gikk bra.
Uten kart, i mørke og regnvær, surret jeg en del på veien tilbake til hotellet så det ble en sein kveld, men med alt ferdig rigget så kunne vi ta det rolig på lørdag morgen.
Lørdag var en strålende høstdag, nesten synd å måtte tilbringe dagen inne i hallen og vi fryktet det ville bli få besøkende. Men da dørene åpnet kl. 11 var det kø ved billettluka og det fortsatte å komme godt med folk de neste timene. Ettersom John og Sven Erik hadde ankommet med nattoget så var vi nå 5 mann til å kjøre pluss Åge som var innom en gang i mellom. Med rundbane hvor togene kan kjøre kontinuerlig var dette ganske passe bemanning.
Milwaukee Road F6 #144 drar et persontog på messa i Bergen
Av erfaring med hva publikum, spesielt barn, liker å se på, så satte vi først på et passasjertog med damplok. Jeg hadde med en Weaver Milwaukee Road F6a 4-6-4 med lyddekoder og en stable med GGD MR passasjervogner. F6a loket er ikke særlig godt balansert så maks av det det kan trekke er 6 heavyweights og da slipper det litt i starten som gir en fin effekt. På det andre sporet lot vi et godstog gå i motsatt retning og samtidig ble det drevet skifting på Peer’s moduler. Dette ga passe mye action til at folk ble stående en stund og se samtidig som vi kunne prate med publikum. Litt fløyting når toget passerer der barn står er populært og hjelper å holde oppmerksomheten til de minste.
Valget av modulhøyde på 130 cm er ikke optimalt for messer med mye barn. De fleste måtte løftes opp, men vi satte også fram et par stoler de kunne stå på for å avlaste slitne foreldre og besteforeldre. Jeg merket at ikke alle torde stå på stolen så en liten plattform ca 50 cm høy og et par meter lang hadde vært en stor forbedring.
Weaver damplok har dårlig strømopptak og vi hadde problem med stopp på en Atlas pens uten strøm på hjertestykke. Før neste dag la vi en ”jumper wire” til hjertestykket og satt pensen fast i en posisjon. Vi hadde utrolig lite problemer med avsporinger og jeg kan ikke huske vi gjorde noen justeringer på sporet første dagen.
Basert på erfaring med varmgang i dekodere så byttet vi ut lokene etter ca 2 timer. Da tok vi av passasjertoget og gikk over til å kjøre godstog med diesel. Mot slutten av dagen satte jeg på et Weaver Little Joe elektrisk lok. Dette loket er i praksis en 4-8-8-4 så det er veldig stivt og følsomt spesielt for ”topper” i modulskjøtene. Det hadde noen problemer, men jeg tro det kjørte bortimot en time tilnærmet uten tilsyn på slutten av dagen.
Union Pacific F7 i A-B-B-A konfigurasjon trekker et godstog
Midt på dagen var det ganske folksomt på messa, ikke overfylt, men bra besøk. Hallen var satt opp med relativt mye plass i midten innfor inngangen. Vårt anlegg stod litt inn i lokalet , men delvis mot den åpne plassen slik at det var godt synlig for publikum og med god tilgang på alle sider. Hallen var ellers arrangert med butikken langs veggen og anleggene for det meste plassert i midten. For meg så det ut til å fungere bra.
Omkring 3.30 ble det merkbart mindre folk og på slutten av dagen var det ganske tynt i lokalet så det ble god tid til å prate med de ivrigste og mest interesserte.
Lørdagen i hallen ble avsluttet med en enkel felles middag organisert av Bergensklubben.
Teamet vårt beveget seg tilbake til hotellet hvor vi løste en del MJ relaterte problemer og noen verdensproblemer over et par glass av den skummende typen. Vi var sannsynligvis den eneste gjengen i verden som benyttet lørdagskvelden til å diskutere skjøtelasker for overgang mellom kode 148 og kode 125 skinner !!!
Søndag morgen ble vi møtt av avisens forsider med overskriften ”snøkaos på fjellet”, så det var ikke fritt for at diverse ruter for hjemturen var et tilbakevendende diskusjonstema utover dagen.
Et flott damplok fra Milwaukee Road trekker et godstog, Foto: Pål Prangegrød
Som på lørdag startet vi med damplok. Denne gangen med damp også på godstog. Min MR S-3 4-8-4 ble testet noen runder før åpning og vi fant at den ene modulskjøten med overgang fra kode 125 til 148 ikke gikk bra. Skjøten dannet en spiss som løftet av løpehjulene. Jeg testet da ut forgående kvelds forslag fra Peer med å file undersiden på kode 148 skinnene, pusset av litt av korkunder laget under 148 skinna, og problemet var løst. Vi kjørte nå ca to timer med 2 tog med damplok pluss av vi kjørte et tredje tog på samme spor som damp godstoget. Det krevde litt oppmerksomhet, men ikke mer enn at det var fult mulig å prate med publikum samtidig.
Det virket som dette var den store besteforeldre med barnebarn dagen og det var temmelig fullt utpå dagen. I motsetning til lørdag så holdt besøkt seg helt til stengetid. Jeg merket at det var besøkende som kom etter kl 4.
Gutta koser seg med STORE tog i Bergen
Med fokus på passasjertog og damp kunne jeg tenke meg en lokstall med svingskive og en stasjon. Jeg tror det hadde slått an blant publikum og hadde hatt en praktisk funksjon for lagring av lok og litt mer mening med kjøringa. Som vi også diskuterte så hadde en modul med ”streat-running” vært topp.
P.g.a. de dårlige værutsiktene pakket jeg sammen mitt og lastet opp bilen så fort som mulig da messa stengte for å komme hjem ikke alt for seint. Med en siste sjekk av veimeldingsentralen om at vidda ikke var stengt tok jeg veien mot øst. Jeg ble litt skeptisk da jeg kom av ferja ved Brimnes og kjørte oppover Måbødalen uten å møte en eneste bil, det kunne tyde på at det var alvorlige problemer på fjellet. Men det viste seg at forholden slett ikke var så ille. Riktignok en del slaps på veien, men værmeldingen hadde nok skremt folk mer enn nødvendig. Litt skummelt med en del is på svart veg, men turen hjem gikk greit med ankomst ved halv 2 tida.
Øivind
